Løping i Skråstadheia

Etter en helg med mye lek og morro med guttungen og hans lille fetter var det på tide for meg å få på meg løpeskoene og komme meg ut i skogen. Det ble vurdert å bare kjøre til Jegersberg og ta noen runder i lysløypa, men dette er jo gjort så mange ganger før. I tillegg ønsket jeg å ta ei løype som tvinget meg til å holde på i rundt 2 timer. Litt spontant valgte jeg å løpe fra Justvik, Der postveien møter Hemningsvannet. Jeg ordnet meg transport ned dit, og kledde meg med løpesko, tights og en lett vindjakke. I tillegg hadde jeg med meg mitt nye drikkebelte fra Maxim som jeg fikk til Jul, men som jeg ikke har fått testet til nå. ca 1840 var jeg på plass der stien starter, og turen gikk så oppover mot Murtetjønn. Siden jeg aldri har løpt eller gått denne veien, så ble jeg litt overasket over hvor bratt det var oppover i starten. Men med en gang jeg fikk i gang pulsen så ordnet dette seg. Det ble litt gåing her, men ikke mer enn at jeg tør å nevne det her. Det er et par myrer som må traverseres på vei fra Murtetjønn til Sagevannet, og disse var enda veldig våte. Det ble derfor et par våt tråkk med tilhørende gloser til. Det var også is på den ene myra som ikke hadde fått smeltet helt enda. Videre inn mot Sagevann var det gjort en del skogsdrift, og det lå fortsatt igjen en del større kvister som gjorde det litt vrient å løpe i dette terrenget.

Fra Sørøst siden av Sagevannet går det en fin skogsvei bort til der man kan ta veien ned mot Skau Skau. Dette er utrolig lettløpt terreng og farten min gikk endelig litt opp. Ved krysset satt jeg snuten mot Skråstadvarden, og fulgte den røde merkingen som går opp dit. Også opp denne veien var det en del myrer som måtte forseres. Det er også et par plasser man må løpe litt i steinur noen titalls meter, men bortsett fra dette er det en grei tur oppover. Stigningen er gjevn opp til Skråstadvarden. Sagevann ligger på 150moh og Skråstadvarden ligger på 317 meter. Dette gjøres unna på knappe 3 km og jeg må innrømme at jeg var litt skuffet når jeg kom opp på toppen og så at jeg hadde en snittfart på litt over 6 kmt fra Justvik til Skråstadvarden. Heldigvis så ble jeg belønnet med denne utsikten:

Og her er masta på Skråstadvarden, som man kan se fra ca hele Kristiansand:

Så, etter 3 min med pause mens jeg drakk litt vann, startet turen nedover igjen. Nedover er kanskje ikke helt rette beskrivelsen av stiene mellom Skråstadvarden og Den Omvendte Båt (Båååden fra nå av), men la oss kalle det for det akkurat nå. Tempoet ble straks høyere enn det hadde vært på vei opp mot Skråstadvarden. Stiene her er jeg godt kjente på og det var få overraskelser på denne etappen. Det tok meg ca 20 min ned til Båååden og jeg slengte i meg en flaske til med vann her før jeg satte i gang med siste etappe på turen. Båååden ligger på 263moh og herfra skal man helt ned på 90 meter før man er framme på Grønn Slette i Jegersberg. Usikten fra Bååden var flott i kveld. Med Kristiansand by som badet i blålilla lys på den ene siden:

Og Solnedgang over Kulia i Nordvest:

Jeg satte tempoet og holdt et mye høyere tempo på denne etappen enn jeg hadde gjort tidligere på turen. Formen var unektelig bra til å ha vært igjennom ca 10 km allerede og jeg satte meg et mål om jeg jeg skulle holde tempoet hele veien inn til mål. På slutten av denne turen, når jeg kunne se over Grønn Slette og rett opp til parkeringsplassen på toppen av bakken, så merket jeg at jeg måtte koble inn litt mer vilje enn jeg hadde trodd. Beina var helt ferdige med turen allerede, og jeg var ganske sliten i resten av kroppen. Når jeg kom meg opp på toppen så kunne jeg gledelig se at broren min stod klar der med bilen og kunne kjøre meg hjem etter at jeg hadde gjort en rask utstrekking av legger og lår. Jeg hadde en snittpuls på turen på 159 over nesten 2 timer. Det er greit å vite at kroppen kan fungere så godt som den gjorde over en 2 timers periode med en såpass grei snittmåling. Pulsmålingene mine gikk selv når jeg hadde pauser, så dette vil nok trekke ned snittet litt, men uansett så er dette en fin måling.

Jeg hadde et par lærdommer på denne turen.
Den første var: Sjekk kartet litt bedre før man skal ut på en slik tur. Det ble litt mer oppoverbakker enn planlagt.
Den andre var: Når du har hatt små pauser er det viktig å holde styr på beina når du starter å løpe igjen. Jeg hadde 2 overtråkk på turen. De var små og hadde ikke noe å si, men begge overtråkkene skjedde i løpet av de første 2 minuttene etter en pause, både på Skråstadheia og på Båååden.

Link til turen på Endomondo ligger her:
http://www.endomondo.com/workouts/45829812 PS: turen passer meget godt til en litt lengre søndagstur i et litt mer behagelig tempo.