Race Report Oslo Maraton 2019

Da har jeg fått en uke til å få løpet på avstand har lyst til å dele litt hvordan selve løpsdagen min ble.
Jeg kommer tilbake til en rapport om hvordan treningen de 9 månedene mot løpet har vært, men her konsentrer jeg meg om 21 september.

Løpsdag. Jeg bor på Helsfyr og har litt reise vei til starten som er kl 1330. Dagen starter med frokost kl 0900 med kjæresten min. Deretter går vi til rommet og blir der til litt over 11. Løpeantrekket er på. Splittshorts, singlet, sokker, sko, pulsbelte og klokke. Det er alt jeg trenger. Burde være mer enn nok.

T-banen går til stortinget og vi labber bort til siste sving før oppløpet mens jeg er på telefonen med Finn og Joakim. Der blir vi stående og heie på maratonløpere mens klokka nærmer seg start. 30 min før start går jeg innom do vogna og setter deretter kursen til skifteområdet hvor overtrekkdressen deponeres. Jeg hadde tenkt å varme opp, men er nervøs og velger heller å bare gå inn i mengden i Gruppe 2, min gruppe, hvor jeg bare begynner å ta inn over meg hva som skal skje snart.

Jeg finner 1:40 flagget foran meg. Og et til bak meg. Rart tenker jeg. Jeg ser på snittfarta som er skrevet på flagget foran meg. Den er feil. 4:55 står det. Jeg ser ikke hva som står på flagget bak meg. Velger å bare arkivere dette. Jeg får løpe etter min egen plan om flagget ikke holder rett fart.

Starten går. En bølge med løpere starter opp maskineriet. Vi er i gang. Bare 21.1 KM igjen.

Klokka plinger på 1 KM ca 20 meter før 1 KM skiltet. 4:51. Det er i henhold til planen. 1:40 flagget har løpt fra meg med over 100 meter. Han har sikkert en plan.

Klokka plinger på 2 KM ca 10 meter før 2 KM skiltet. 4:36!!!! det er alt for fort. Flagget er minst 200 meter foran meg og nå begynner bakken. Jeg velger å drite i fyren med flagget og går over til å løpe mitt eget løp. Farten går tilbake til 4:50 og jeg klatrer opp til toppen av Vigelandsparken.

Klokka plinger på 5 KM ca 50 meter før skiltet. Jeg ser ned på klokka og deretter over på armen hvor jeg har skrevet ned 5, 10 og 15 KM splitt tiden. Jeg er 1 sek bak (pluss 50 meter). Jeg er fornøyd. Går inn i parken og har en flott tur der. Pusten er lett og den litt bratte bakken før asfalten går lett.

Ut på asfalt og nedover mot Frognerkilen. Det går lett og ganske fort. 4:40 tempo i 3 km.

Klokka plinger på 10 KM ca 50 meter før skiltet. Jeg ser på klokka. Ser på armen. Jeg er 5 sek bak skjema. Og det føles lett. Nå er det bare å transportere seg selv forbi aker brygge og videre rundt festningen før den tunge delen av løpet skal starte.

Klokka plinger på 11 km. 5:13. HÆ? Det føles jo ikke som at det er tungt eller seint. Jeg tar meg sammen og øker farta. Ikke se på klokka bare løp. Det er jo ikke tungt en gang.

12 KM – 5:16
13 KM – 5:18

Nå begynner det å bli tungt. Uansett hvor mye jeg tar meg sammen og kjenner på hvor lett dette er så går det seinere. Er jeg sulten? Nei. Er jeg tørst, ikke egentlig.

Hva er galt? Jeg passerer 15 KM til ropet av klubbmedlemmer som heier. Jeg ser på klokka. På armen. Jeg ligger bak skjema! Hvis det fortsetter slik så kommer jeg til å komme i mål på 1:50. Det kan jeg ikke akseptere. Nå begynner bakkene igjen. Jeg bestemmer meg for å ha det vondt. Veldig vondt. Det gjør vondt i beina, i lungene og ikke minst i psyken. Jeg setter blikket i asfalten 10 meter foran med og tenker at jeg merker sikkert når jeg er på toppen og begynner å telle. 1-2-3-4, 2-2-3-4, 3-2-3-4 4-2-3-4. Repeat! Plutselig løper jeg igjennom en dusj av vann på toppen. Deilig. Jeg er på toppen. Bare den siste kneika igjen. Den er LETT! Plutselig er farta tilbake. Jeg løper opp den litt bakken på toppen av St hans haugen i 4:50 fart. Og starter nedstigning mot mål. De siste 3 KM løper jeg i en fart jeg kan være fornøyd med og henter inn i alle fall et minutt som jeg tapte nede ved Aker brygge for 30 min siden. Jeg runder Stortinget. Sliten. Bare 4 hundre meter igjen roper noen. Det er en runde på stadion. Det vet jeg at jeg kan løpe. Jeg presser på og plukker løpere som jeg tar igjen. Jeg runder siste sving mot mål. Nå er det spurt! Jeg henter opp det siste jeg har igjen og flyr inn mot mål buen. Jeg passerer mål og slår på klokka. 1:47:15. Følelser av ENDELIG og «Er jeg så dårlig?» flyter igjennom hodet mitt mens jeg prøver å stå oppreist mellom andre løpere som velter i mål.

Jeg har brukt siste uken på å evaluere løpet mitt og opplegget mitt inn mot løpet. Og nå har jeg slått meg til ro med at jeg løper Oslo Maraton på 1:47:15. Et løp med bakker. Ganske mye bakker. Jeg har forbedret tiden min med 7 min og 16 sek på 12 måneder. Hvor de siste 9 har vært stadig bedre trening. Hvor de siste 2 måneder har vært av kvalitet. Neste år kommer jeg tilbake og henter Sub 1:40 tiden. Jeg må bare trene bedre over lengre tid.

Til de som har heiet meg fram over de siste månedene, Tusen takk!
Uten Kristiansand Løpeklubb og alle positive mennesker som løper rundt der hadde ikke det vært mulig for meg å komme dit jeg er nå. Dere vet hvem dere er!

Og så takk til Cecilie som har støttet meg hele veien hjemmefra. Du har måttet tåle, sliten mann, svett mann, vondt her og vondt der. Klaging og ikke minst timer på timer med løpeprat om treninger, minutter per kilometer, puls soner, og masse annet tull. Neste år skal jeg stå der på mål linja når du fullfører 10 for Grete!

Med Apocillin blir du fin.

Et nytt år startet med at vi våknet 1 januar og innså med en gang at noe ikke var helt rett i halsen.
Det var tørrhoste, vondt i halsen og pusten var ikke helt som den skulle heller.
Etter en lang dag hvor ting bare ble verre var konklusjonen å avlegge doktormannen en visitt 2 januar.
Som sagt så gjort og kl 0832 hadde jeg fått følgende konklusjon; Et bilde sier mer enn 1000 ord, men jeg

sier det alikevell. Lunge- og Hals- betennelse. Igjen! Nå er det bare tredje gang jeg har Lungebetennelse på 11 måneder og tredje gangen jeg har Halsbetennelse på 10 måneder. Men jeg har aldri hatt de samtidig så denne gangen fikk jeg jackpot! Så da var det bare å hive innpå Apocillin, som heldigvis har god virkning på meg og jeg vet at i løpet av 3 dager så er det verste over. Etter 7 dager så er nesten alle symptomer vekk og etter 10 dager regner jeg med å være i trening igjen.

En annen ting som setter en liten brems på treningen er en skulder som har begynt å si ifra at den har fått nok av alt tullet jeg har gjort de siste 10 årene. Jeg har besøkt Solsiden PT Senter et par ganger for behandling av muskelterapauten som jobber der og det har gjort underverker. Jeg har også fått streng beskjed om at jeg, pga for lite utstrekking, har fått alt for korte muskler i ryggen. Dette er sammen med at jeg nå trener svømming er grunnen til smerter. Løsningen er enkel; få lengre muskler.

Så hvordan får man lengre muskler?
1: du varmer opp muskelen, med bevegelse eller varmeflaske.
2: du er du heldig har du en snill person som kan massere muskelen litt etterpå.
3: du strekker ut.
Hele greia tar ca 30 min og gjentas i alle fall hver dag.
Nye rutiner må inn etter treninger for å se til at musklene blir lengre etter trening også. I og med at jeg ikke er kjent for å strekke ut, så blir dette en stor endring for meg.

Planen er å starte trening i slutten av denne uken eller kanskje tidlig i neste uke. Det eneste jeg vet er at den begynner rolig. VELDIG rolig.

Utenfor trening har jeg hatt meg en 3 km gåtur i dyreparken i går med 20 KG opp pakkning. Den resulterte i  følgende bilde som gjorde turen vel verdt det:

Nærmere enn dette kan du faktisk ikke komme en Løve. Og i alle fall ikke ei som ligger og spiser på et hestebein. Dyreparken anbefales på kalde dager. 9 av 10 store dyreopplevelser vi har hatt i parken har skjedd på nettopp slike dager. Og som vanlig er det lite folk rundt deg som kan ødelegge øyeblikkene.

Ski idyll og Triathlon trening

Da er det på tide med en oppdatering av tingenes tilstand.
Pga at jeg jobber MYE for tiden blir det lite friluftsaktiviteter, men inn imellom klarer jeg å få presset inn en liten tur her og der.

I det siste har det gått i skiturer i Jegersberg. Og her er en liten skildring om hvordan dagens tur der var:

Jeg starter fra parkeringsplassen ved grønn slette. Skiene er smurt med lilla festesmurning. Med en gang jeg treffer skisporet i bunnen av bakken skjønner jeg at dette blir en fin tur. Skiene skyter fart bortover skisporet, pulsen øker opp til min vanlige arbeids puls på rundt 170, og i løpet av et par km merker jeg at -5 ikke er så kaldt og jeg angrer ikke på at jeg ikke har hansker på meg. Inni meg kommer roen som jeg kun får når jeg trener alene i skogen. Snøen henger på trærne, månen er nesten full, og vinden glimrer med sitt fravær. Hadde man ikke visst bedre hadde man trodd at tusser og nisser i skogen holdt øye med meg og passet på meg. I ørene synger Helene Bøksle om Heiemo og Nykken. På slettene staker jeg. I bakken er det dobbeltdans og i utforbakkene glir skiene så lett at man skulle tro de ikke var borti bakken en gang.
Etter ca 6 km merker jeg at festesmurningen ikke lengre fungerer like godt som den skal. Det gjør ikke noe. Jeg har bare en ordentlig oppoverbakke igjen før jeg kan stake resten av turen min. Jeg glir tilbake til grønn slette og rett før jeg er tilbake på grønn slette møter jeg de første menneskene på denne turen. Vel tilbake til bilen konstaterer jeg at dette ble en av de turene som man håper man skal få i løpet av en sesong. Perfekt stemning, perfekt føre, perfekt trening.

GPS logg fra turen ligger her:
http://www.endomondo.com/workouts/115187872


Det er i dag 225 dager til jeg skal stille i Oslo Triathlon. Startavgiften er betalt.
Jeg svømmer regelmessig i basseng, og har framgang der. Nå vet jeg at jeg kan klare distansene som det kreves av meg. Jeg har funnet meg en gruppe med andre Triathleter som jeg kan trene litt sammen med. Jeg gleder meg allerede. I morgen skal jeg i bassenget kl 0900 for min første trening med noen av disse.

Over nyttår er planen å begynne å trene mer regelmessig på alle grenene innenfor Triathlon. Målet er fortsatt å gjennomføre et triathlon.

Jeg prøver å holde bloggen oppdatert, men det er ikke alltid like lett i en hektisk hverdag.

Cya on the flipside!

Here we go again!

Ok.... Da prøver vi igjen.
Planen var krystallklar; bli klar for Triathlon i Oslo i starten av August. Det skjedde ikke.

Først starter jeg med unnskyldningene; Etter lungebetennelse, halsbetennelse, lungebetennelse og halsbetennelse, mellom mars og Juni innså jeg i starten av Juli at dette kom ikke til å gå. Det var ikke noe som inspirerte meg til å skrive noe på bloggen på en stund så det er grunnen til at det har vært litt mørketid her. Når man har hatt et så klart må og trent i nesten et år for å nå det så sitter det ganske langt inne å måtte melde forfall. Og knekken på både stolthet og treningsvilje ble kraftig.

MEN! Nå føler jeg at ting er kommet litt mer i system igjen.

Jeg har flyttet treningen min fra Elixia til Solsiden PT Senter. Og oppfølgingen jeg får der er i en helt egen klasse. PT'ene vet hva jeg har vært igjennom og er positive til å hjelpe meg med å nå mine mål. Målet er ikke satt enda, men i løpet av kort tid bør det komme på plass. Jeg kommer tilbake til det.

Jeg har startet med Spinning timer med påfølgende løping på mølle. Det er helt forferdelig for kroppen men det ser ut til å ha en bra virkning, så jeg fortsetter med det. Når planen er klar ang hva som blir målet så kommer vi til å legge en plan for veien dit. Jeg har også begynt med litt styrketrening for å få litt mer muskler i kjernen min, her er et bilde fra pullups på solsiden:

Jeg har vært på kun en kajakktur i sommer, og jeg håper på i alle fall en til før høsten tar jærngrep. Det ble rundt odderøya. Her er et par bilder:

Jeg hadde min første utendørs joggeturen min på lenge i helga, og jeg ble positivt overrasket. 36 min på 4,5 km høres kanskje ikke så bra ut. Men når jeg legger til at jeg hadde en stykk oppoverbakke som var ca 1 km lang og som målte 200 høydemeter så blir det en helt annen sak. 23 min fra start til toppen og 13 min på returen er i grunnen akseptabelt. Jeg kommer til å bruke denne løypa til å måle meg når jeg er i området.
Link til turen er her:
http://www.endomondo.com/workouts/mV3jsib0oFY

Og her er et bilde fra ca halveis opp bakken:

Er du interessert eller bare nysgjerrig er det bare å følge med så kommer det mer!

Tregt men godt

Overskriften beskriver dagens løp i Baneheia.
Det var det 5. Karuselløp - Walthers løype som gikk av stabelen i dag. Jeg har trent rolig i 2 uker nå etter min siste lungebetennelse, og jeg jeg følte meg klar for dagens løp. Jeg stilte til start med et par venninner. Planen var enkel. Komme i mål. Ikke bli utslitt. Og holde litt igjen i starten.
Jeg kom i mål... Men jeg var utslitt, jeg klarte ikke å holde igjen i starten, og det ble en megasprekk midt i løpet. Jeg valset i mål på rundt 25:40 i dag. Det var ikke noe bra.

Men jeg kom i mål.

Link til dagens GPS Tracking:
http://www.endomondo.com/workouts/52691065
Link til dagens kart:
5. Karuselløp - Walthers løype

Sykdom og Rekovalens

Da prøver jeg å komme i gang med litt skriving etter en od måned stillstand. Grunnen til at jeg ikke har vært aktiv på bloggen er som følger; Jeg har rett og slett vært syk. Og pga det ganske demotivert til å skrive om alt jeg har hatt lyst til å gjøre. Nå er heldigvis formen hurtig stigende og jeg vurdere en lett treningsøkt i morgen.

Jeg har for andre gang i år hatt lungebetennelse og denne gangen håper jeg det blir den siste. Erfaring fra forrige gang jeg hadde lungebetennelse var at jeg brukte ca 4 uker fra jeg sluttet på Antibiotika før jeg var tilbake i samme form som før jeg fikk det. Jeg regner med at det går ca like lenge denne gangen, men jeg skal prøve meg på litt mer lett trening nå framover for å se om det har noe positiv effekt.

Hvis noen har gode tips for å forebygge Lungebetennelse så er det bare å komme med de til meg, for jeg er nå lei av å ha lungebetennelse.

For øvrig kan jeg melde om at brusetabelettene Broncyl er helt geniale for å løse opp og fjerne slim i luftveiene. Disse fikk jeg på resept første gang jeg hadde lungebetennelse, men de er nå reseptfrie og kan kjøpes av hvem som helst. Den står ikke på WADAs dopingliste, så den kan trygt tas av personer som er i trening eller som konkurerer.
Info om Broncyl her.

En annen endring som kommer nå er at jeg bytter treningsstudio. Jeg har i litt over et år trent på Elixia, men da jeg føler at jeg ikke får max ut av abonnementet mitt der, så bytter jeg nå til Solsiden PT-Senter Hvor jeg håper jeg kan få litt bedre veilednign / oppfølging enn det man får på Elixia. Jeg mister jo da gruppetimene på Elixia, noe som har vært veldig positivt fram til nå. De timene jeg har tatt der er Cardio Step Intervall med instruktøren Agnete. Dessverre har timene som har blitt utført av andre enn Agnete vært kjedelige. Jeg kommer tilbake med en liten vurdering av Solsiden i løpet av en mnd eller to. Link til Solsiden PT-Senter

Jeg håper å rekker neste terrengkarusell løp som går i Jegersberg. Dette er da 4. Karuselløp* - Martins løype. Jeg må nok regne med at dette bare gjennomføres og ikke på noen personlig rekord tid. Mer realistisk er det at jeg rekker 5. Karuselløp - Walthers løype som går i Baneheia.
Link til kart 4. Karuselløp* - Martins løype
Link til kart 5. Karuselløp - Walthers løype

Løping i Skråstadheia

Etter en helg med mye lek og morro med guttungen og hans lille fetter var det på tide for meg å få på meg løpeskoene og komme meg ut i skogen. Det ble vurdert å bare kjøre til Jegersberg og ta noen runder i lysløypa, men dette er jo gjort så mange ganger før. I tillegg ønsket jeg å ta ei løype som tvinget meg til å holde på i rundt 2 timer. Litt spontant valgte jeg å løpe fra Justvik, Der postveien møter Hemningsvannet. Jeg ordnet meg transport ned dit, og kledde meg med løpesko, tights og en lett vindjakke. I tillegg hadde jeg med meg mitt nye drikkebelte fra Maxim som jeg fikk til Jul, men som jeg ikke har fått testet til nå. ca 1840 var jeg på plass der stien starter, og turen gikk så oppover mot Murtetjønn. Siden jeg aldri har løpt eller gått denne veien, så ble jeg litt overasket over hvor bratt det var oppover i starten. Men med en gang jeg fikk i gang pulsen så ordnet dette seg. Det ble litt gåing her, men ikke mer enn at jeg tør å nevne det her. Det er et par myrer som må traverseres på vei fra Murtetjønn til Sagevannet, og disse var enda veldig våte. Det ble derfor et par våt tråkk med tilhørende gloser til. Det var også is på den ene myra som ikke hadde fått smeltet helt enda. Videre inn mot Sagevann var det gjort en del skogsdrift, og det lå fortsatt igjen en del større kvister som gjorde det litt vrient å løpe i dette terrenget.

Fra Sørøst siden av Sagevannet går det en fin skogsvei bort til der man kan ta veien ned mot Skau Skau. Dette er utrolig lettløpt terreng og farten min gikk endelig litt opp. Ved krysset satt jeg snuten mot Skråstadvarden, og fulgte den røde merkingen som går opp dit. Også opp denne veien var det en del myrer som måtte forseres. Det er også et par plasser man må løpe litt i steinur noen titalls meter, men bortsett fra dette er det en grei tur oppover. Stigningen er gjevn opp til Skråstadvarden. Sagevann ligger på 150moh og Skråstadvarden ligger på 317 meter. Dette gjøres unna på knappe 3 km og jeg må innrømme at jeg var litt skuffet når jeg kom opp på toppen og så at jeg hadde en snittfart på litt over 6 kmt fra Justvik til Skråstadvarden. Heldigvis så ble jeg belønnet med denne utsikten:

Og her er masta på Skråstadvarden, som man kan se fra ca hele Kristiansand:

Så, etter 3 min med pause mens jeg drakk litt vann, startet turen nedover igjen. Nedover er kanskje ikke helt rette beskrivelsen av stiene mellom Skråstadvarden og Den Omvendte Båt (Båååden fra nå av), men la oss kalle det for det akkurat nå. Tempoet ble straks høyere enn det hadde vært på vei opp mot Skråstadvarden. Stiene her er jeg godt kjente på og det var få overraskelser på denne etappen. Det tok meg ca 20 min ned til Båååden og jeg slengte i meg en flaske til med vann her før jeg satte i gang med siste etappe på turen. Båååden ligger på 263moh og herfra skal man helt ned på 90 meter før man er framme på Grønn Slette i Jegersberg. Usikten fra Bååden var flott i kveld. Med Kristiansand by som badet i blålilla lys på den ene siden:

Og Solnedgang over Kulia i Nordvest:

Jeg satte tempoet og holdt et mye høyere tempo på denne etappen enn jeg hadde gjort tidligere på turen. Formen var unektelig bra til å ha vært igjennom ca 10 km allerede og jeg satte meg et mål om jeg jeg skulle holde tempoet hele veien inn til mål. På slutten av denne turen, når jeg kunne se over Grønn Slette og rett opp til parkeringsplassen på toppen av bakken, så merket jeg at jeg måtte koble inn litt mer vilje enn jeg hadde trodd. Beina var helt ferdige med turen allerede, og jeg var ganske sliten i resten av kroppen. Når jeg kom meg opp på toppen så kunne jeg gledelig se at broren min stod klar der med bilen og kunne kjøre meg hjem etter at jeg hadde gjort en rask utstrekking av legger og lår. Jeg hadde en snittpuls på turen på 159 over nesten 2 timer. Det er greit å vite at kroppen kan fungere så godt som den gjorde over en 2 timers periode med en såpass grei snittmåling. Pulsmålingene mine gikk selv når jeg hadde pauser, så dette vil nok trekke ned snittet litt, men uansett så er dette en fin måling.

Jeg hadde et par lærdommer på denne turen.
Den første var: Sjekk kartet litt bedre før man skal ut på en slik tur. Det ble litt mer oppoverbakker enn planlagt.
Den andre var: Når du har hatt små pauser er det viktig å holde styr på beina når du starter å løpe igjen. Jeg hadde 2 overtråkk på turen. De var små og hadde ikke noe å si, men begge overtråkkene skjedde i løpet av de første 2 minuttene etter en pause, både på Skråstadheia og på Båååden.

Link til turen på Endomondo ligger her:
http://www.endomondo.com/workouts/45829812 PS: turen passer meget godt til en litt lengre søndagstur i et litt mer behagelig tempo.

Løpesesongen er i gang!

Jepp! Da er løpesesongen i gang. Og med det mener jeg at Terrengkarusellen er i gang igjen i Kristiansand. Torsdag 29 Mars var årets første løp. Løpet var på 4,2 km og er et relativt flatt løp (med en veldig ekkel bakke midt i).

Jeg har trent gjevt i hele vinter og følte at formen ikke var dårligere enn da jeg avsluttet før snøen kom. Ungen ble plassert hos barevakt på Gimlekollen, og jeg og dagens treningspartner slengte på oss tights'ene og løpeskoene og forsvant ut av døren. Det er ca 2 km løping ned fra der vi startet til startpunktet for karusellen. Vi var gode og varme når vi kom ned, men desverre var vi ute i veldig god tid, og rakk å bli kalde igjen før løpet startet.

1730 gikk startskuddet og jeg gikk ut i grei fart fra starten av. Jeg hadde 1 mål. 25 min eller bedre. Pulsen var raskt oppe i arbeidstempo, som for meg er rundt 170, og da var det bare å holde farta. Jeg merket selv at jeg lå greit an i følge klokka fram mot midten av løpet, men da kom sjokket. En bakke som var så bratt og ekkel at jeg måtte helt ned i labbefart opp bakken og lårene var som 2 tømmerstokker på toppen. Jeg brukte rundt 500 meter på å komme opp i samme fart igjen som jeg hadde før bakken. Inn mot mål så jeg at jeg kom til å være tett på målet mitt, og de siste 300 meterene ble en melkesyrespurt med puls på rundt 186 hele veien inn. Godt man har litt viljestyrke å lene seg på av og til!

Jeg kom i mål på 24:57, noe som er greit innenfor det jeg hadde satt som mål. Jeg merker at jeg må trene mer utendørs, så det skal gjøres i morgen.

Etter at utdelt banan var spist, og vi hadde fått i oss litt vann, bar det tilbake til toppen av Gimlekollen. Det ble en 2 km retur som gikk opp Bjørnebakken. Noe som ikke var helt greit for ene leggen min. Time er bestilt hos en muskelterapaut for å få orden på den.

Logg fra løypa er her:
http://www.endomondo.com/workouts/45185246
Link til Bedriftidretten i Vest-Agder:
http://vest-agder.bedriftsidretten.no
Opp og nedvarming:
Oppvarming
Hjemturen

Og her er det offisielle løype bildet fra Vest-Agder Bedriftsidrett ser slik ut:

Regn, Sludd og Innekos. Så Hjemover!

Forblåst og regn:
Fredagen ble som nevnt over, forblåst og regnfull. Men for å beskrive dette litt mer kan vi ta hele historien. Vi startet morgenen med frokost hvor vi ble enige om at det ikke var aktuelt å gå i alpinbakken, da det var yr i lufta. Yr er som kjent ikke spesielt hyggelig når man har 60-80 kmt (prøv å stikk hodet ut av bilen når du kjører i 60 i duskregn og sjekk selv). Vi fant ut at det var bedre å ta en liten skitur på langrennskiene. Vi pakket ungen i pulken, som forresten er en stor hit hos minstemann, og med et par lag med klister satte vi ut i sporet. Det var pluss 4 ute, og det blåste en del, men med vinden i ryggen føltes været helt greit når vi stakk i retning Haukeli. Allerede ettet ca 1 km valgte min kjære å snu pga en litt vond fot. Jeg og broderen + guttunge i pulk fortsatte innover og holdt et greit tempo rundt hele løypa. Det ble litt uggent når vi snudde og fikk vinden og regnet i ansiktet. Men vi hadde smurt ca riktig, og det var god gli i sporet, så stemningen var god.

Etter litt mat i magen var det tid for litt badeland slik at minstemann skulle får badet seg litt. Det ble over en time i vannet, og det var mer enn nok for noen av oss (mens det var noen andre som ville mer...).

Før middag valgte jeg og broderen å stikke ut på enda en skitur, men denne ble en slags fiasko. Vi kjørte til langrennsarenaen på Hovden og skulle ta oss en runde eller to i løypene der. Men pga sterk vind, 5 plussgrader, is i sporet og dårlig smøring så ble det bare 3 km før vi gav oss. Jeg filmet en liten snutt for å vise hvor mye det blåste når jeg kom hjem fra denne turen:


Mer regn, og overgang til sludd
Lørdagen startet med dårlig vær og vi drøyde frokosten lengst mulig i håp om at det gav seg. Etter hvert innså vi at dette ikke kom til å bedre seg og bestemte oss for å ha en hvile dag på hytta. Noen bekjente av oss tok turen til Haukeli for å stå på ski der, men de ble sittende en stund i Haukelitunellen, så vi kan vel konkludere med at det ikke var den største suksessen. I vår ende ble det en tur ut til fots for å levere noen leieski tilbake, og det holdt lenge for oss. Planen var å stikke og se på Hovden Open, men været var rett og slett så hustrig at det ikke var interessant for oss. Det ble heller en tur på badeland for oss gutta mens mor var hjemme og kokkelerte litt pinnekjøtt sammen til oss.

Søndagen ble tilbrakt med rydding og pakking før vi kjørte sørover mot Kristiansand i strålende sol (som vanlig). Temperaturen var helt oppe i 12 grader i Bykle og Valle, og issmeltingen pågikk i høygir. Fortsetter det slik blir det ikke mye snø til påskeferien. I så fall blir det båtpuss :D

Tracking fra de 2 langrennsturene på fredag:
http://www.endomondo.com/workouts/41323794
http://www.endomondo.com/workouts/41368649

Litt bilder fra de siste 2 dagene:
Pinnekjøtt:

Onkel har de kuleste leketøyene:

Selv om kameraet ristet av vinden ble det jo et akseptabelt bilde...

Tilbake på Hovden! - Dag 1

Da er vi tilbake på Hovden for enda en langhelg på fjellet. Vi kjørte opp i går kveld. Etter en, med vilje, litt sein start så kom vi oss avgårde fra Kristiansand i halv syv tiden. Pga mye nedbør det siste døgnet så var RV9 en sørpete vei å kjøre. Det var utført lite til ingen brøyting oppover så lenge vi var i Vest Agder, men når vi kom oss inn i Aust Agder så var det tydelig at brøytingen hadde en litt annen prioritet. Jo lengre nordover vi kom jo bedre ble kjøreforholdene og det som i Kristiansand var 0 grader var på Hovden -4. ca 4 timer etter vi startet fra Kristiansand parkerte vi foran hytta på Hovden. Bilen ble tømt for folk og utstyr og ikke lenge etter var det ro i hytta og alle sov :D

Dagen i dag startet for noen av oss kl 0700 og tempen på morgenen var -7 og sola strålte på utsiden av hytteveggen. Etter en rask tur på butikken for å kjøpe inn de tingene vi hadde glemt, så gjorde vi oss klar for den første skituren. Vi har valgt en rundløype her de siste gangene vi har vært her som passer for skiferdighetene til alle i vår lille gruppe og også denne gangen tok vi turen rundt løypa. Vi har gjort innkjøp av en ny pulk (se bilde) som vi plasserte minstemann i og med ski på beina satte vi avgårde. De 5 km ble unnagjort på halvannen time, og min kjære har funnet tilbake til plogeferdighetene sine som i dag var ca upåklagelige. Minstemann sovnet etter ca 45 min og gikk dessverre glipp av de lengste bakkene hvor farten var høyest. Vel tilbake i hytta feiret vi turen med wienerbrød og saft. Tracking fra denne turen ligger her:
http://www.endomondo.com/workouts/41169174

Nå i ettermiddag har jeg vært ute på en treningstur med litt høyrer puls enn den turen vi hadde tidligere i dag. Det ble samme løypa som tidligere, men med ca 3 ganger høyere hastighet. Jeg må har gått relativt jevnt for snittpulsen var på 166 og makspulsen var bare 173. Tracing fra turen ligger her:
http://www.endomondo.com/workouts/41204827

Noen bilder fra dagens familieskitur: